Reparasjon av slitt veivaksel

Generelt sett er tappdiameteren under 80mm, og rundhets- og sylindrisitetsfeilen overstiger 0.025 mm; Eller en tappdiameter på mer enn 80 mm. Veivaksler med rundhets- og sylindrisitetsfeil som overstiger 0,0400 skal ikke repareres eller slipes i henhold til spesifiserte dimensjoner, eller skal ikke slipes eller repareres før anskaffelse av spesifiserte dimensjoner etter vibrasjonsbelegg, forkroming eller fortinning.

1. Veivakselsliping

Slipingen av veivakseltappen er basert på korrigering av veivakselen. I tillegg til å oppfylle de tekniske kravene til dimensjonsnøyaktighet og overflateruhet til akseloverflaten, oppfyller veivakselsliping også kravene til formtoleranse. Ved sliping av veivakselen, sørg for koaksialiteten til hver akse av akseltappen og koblingsstangtappen og parallelliteten mellom de to akselinjene, og begrense den radielle feilen til veivakselen. Sørg for nøyaktigheten av posisjonen og vinkelen mellom vevstangstapene. Sliping av veivakselen utføres vanligvis ved hjelp av en dedikert veivakselkvern.

2. Sliping av vevstangstap

På grunn av ujevn slitasje på vevstanghalsen har det oppstått to slipemetoder, eksentrisk sliping og konsentrisk sliping.

Konsentrisk sliping betyr at akseposisjonen til vevstangstappen holdes sikker etter sliping, det vil si at veivakselradius og fordelingsvinkel holdes sikker. Ved sliping av veivakselen brukes ofte den konsentriske metoden for å holde veivakselradius konstant og kompresjonsforholdet til dieselmotoren konstant, men mengden sliping er stor hver gang. For tiden, under bruk av biler, reduseres antall større reparasjoner, og den konsentriske metoden kan sikre at ytelsen til motoren forblir uendret.

Den eksentriske slipemetoden lokaliserer sliping i henhold til den slitte overflaten på vevstangstapen. På dette tidspunktet endres senterlinjeposisjonen til tappen og radiusen til veivakselen. Generelt er radiusen til veivakselen etter sliping større enn den opprinnelige radiusen til veivakselen, noe som øker kompresjonsforholdet og ujevne endringer i forskjellige sylindre. Samtidig er det totale massesenteret til veivakselen ikke plassert på senterlinjen til veivakselhalsen, noe som forårsaker ubalanse i veivakselen, og forårsaker bevegelse av veivakselen. Derfor, når du sliper vevstangtappen, minimer økningen i krankaradiusen så mye som mulig, slik at koaksialitetsfeilen til senterlinjen til de odde og jevne vevstangstapene er mindre enn 0.10 mm, til sikre balanse i driften av sveiven.